持续创作,加速成长!这是我参与「掘金日新计划 · 6 月更文挑战」的第5天,点击查看活动详情
有时候我也认不清自己 孤僻 享受安静和独处 有时也爱热闹和纷杂 悲观也乐观 自卑也骄傲
事件绑定、事件监听、事件委托(事件代理)是我们经常要面对的基础问题,但是现在都是在使用各种框架,而忽略了基础的实现。打铁还要自身硬啊!
1.事件绑定
要想让 JavaScript 对用户的操作作出响应,首先要对 DOM 元素绑定事件处理函数。
所谓事件处理函数,就是处理用户操作的函数,不同的操作对应不同的名称。
在JavaScript中,有三种常用的绑定事件的方法:
- 在DOM元素中直接绑定;
- 在JavaScript代码中绑定;
- 绑定事件监听函数。
我们可以在DOM元素上绑定onclick、onmouseover、onmouseout、onmousedown、onmouseup、ondblclick、onkeydown、onkeypress、onkeyup等。好多不一一列出了。代码示例:
<ul id='list' onclik='event()'>
<li></li>
<li></li>
<li></li>
<li></li>
</ul>
- 在DOM元素中直接绑定;
function event(){ console.log('给ul绑定成功') } - 在JavaScript代码中绑定;
var ul = document.getElementById('list') ul.onclick = function (){ console.log('给ul绑定成功') } - 绑定事件监听函数。 前两种方法在一个元素有多个事件需要执行的时候只执行最后绑定的事件,既最后一个事件会覆盖前面的事件。另外,这需要给每一个li写一个监听器,这样既麻烦又占内存。所以我们我们推荐使用第三种方法,绑定事件的另一种方法是用 addEventListener() 或 attachEvent() 来绑定事件监听函数。
2.事件监听
关于事件监听,W3C规范中定义了3个事件阶段,依次是捕获阶段、目标阶段、冒泡阶段。
起初Netscape制定了JavaScript的一套事件驱动机制(即事件捕获)。随即IE也推出了自己的一套事件驱动机制(即事件冒泡)。最后W3C规范了两种事件机制,分为捕获阶段、目标阶段、冒泡阶段。IE8以前IE一直坚持自己的事件机制(前端人员一直头痛的兼容性问题),IE9以后IE也支持了W3C规范。
2.1 不同标准
-
W3C规范 语法:
element.addEventListener(event, function, useCapture-
event: (必需)事件名,支持所有 DOM事件 。 -
function:(必需)指定要事件触发时执行的函数。 -
useCapture:(可选)指定事件是否在捕获或冒泡阶段执行。true,捕获。false,冒泡。默认false。
-
曾经需要考虑的兼容版本问题,IE8以下不支持下面写法:
<input type="button" value="click me" id="btn1">
<script>
document.getElementById("btn1").addEventListener("click",hello);
function hello(){
alert("hello world!");
}
</script>
- IE标准
语法:
element.attachEvent(event, function)- event:(必需)事件类型。需加“on“,例如:onclick。
- function:(必需)指定要事件触发时执行的函数。
<input type="button" value="click me" id="btn2">
<script>
document.getElementById("btn2").attachEvent("onclick",hello);
function hello(){
alert("hello world!");
}
</script>
2.2 事件监听的优点
- 可以绑定多个事件
<input type="button" value="click me" id="btn3"> <script> var btn3 = document.getElementById("btn3"); btn3.onclick = function(){ alert("hello 1"); //不执行 } btn3.onclick = function(){ alert("hello 2"); //执行 } </script>
常规的事件绑定只执行最后绑定的事件,进行监听事件的改进
<input type="button" value="click me" id="btn4">
<script>
var btn4 = document.getElementById("btn4");
btn4.addEventListener("click",hello1);
btn4.addEventListener("click",hello2);
function hello1(){
alert("hello 1");//执行
}
function hello2(){
alert("hello 2");//执行
}
</script>
- 可以解除相应的绑定
<input type="button" value="click me" id="btn5">
<script>
var btn5 = document.getElementById("btn5");
btn5.addEventListener("click",hello1);//执行了
btn5.addEventListener("click",hello2);//不执行
btn5.removeEventListener("click",hello2);//解除监听
function hello1(){
alert("hello 1");
}
function hello2(){
alert("hello 2");
}
</script>
- 封装事件监听 现在基本上不考虑IE8的情况了,反正我开发是不考虑了
<input type="button" value="click me" id="btn5">
//绑定监听事件
function addEventHandler(target,type,fn){
if(target.addEventListener){
target.addEventListener(type,fn);
}else{
target.attachEvent("on"+type,fn);
}
}
//移除监听事件
function removeEventHandler(target,type,fn){
if(target.removeEventListener){
target.removeEventListener(type,fn);
}else{
target.detachEvent("on"+type,fn);
}
}
//测试
var btn5 = document.getElementById("btn5");
addEventHandler(btn5,"click",hello1);//添加事件hello1
addEventHandler(btn5,"click",hello2);//添加事件hello2
removeEventHandler(btn5,"click",hello1);//移除事件hello1
3.事件委托
事件委托就是利用冒泡的原理,把事件加到父元素或祖先元素上,触发执行效果。
<input type="button" value="click me" id="btn6">
<script>
var btn6 = document.getElementById("btn6");
document.onclick = function(event){
event = event || window.event;
var target = event.target || event.srcElement;
if(target == btn6){
alert(btn5.value);
}
}
</script>
上面只是个例子,代码尽可能的简化了。在实际的代码中我们可能用到jQuery的live()、delegate()、bind()、on()等。
- 事件委托优点
案例1:提高JavaScript性能,事件委托可以显著的提高事件的处理速度,减少内存的占用。
(A)传统写法
<ul id="list">
<li id="item1" >item1</li>
<li id="item2" >item2</li>
<li id="item3" >item3</li>
</ul>
<script>
var item1 = document.getElementById("item1");
var item2 = document.getElementById("item2");
var item3 = document.getElementById("item3");
item1.onclick = function(){
alert("hello item1");
}
item2.onclick = function(){
alert("hello item2");
}
item3.onclick = function(){
alert("hello item3");
}
</script>
(B)委托方式
<ul id="list">
<li id="item1" >item1</li>
<li id="item2" >item2</li>
<li id="item3" >item3</li>
</ul>
<script>
var item1 = document.getElementById("item1");
var item2 = document.getElementById("item2");
var item3 = document.getElementById("item3");
document.addEventListener("click",function(event){
var target = event.target;
if(target == item1){
alert("hello item1");
}else if(target == item2){
alert("hello item2");
}else if(target == item3){
alert("hello item3");
}
})
</script>
案例2:动态的添加DOM元素,不需要因为元素的改动而修改事件绑定。
(A)传统写法
<ul id="list">
<li id="item1" >item1</li>
<li id="item2" >item2</li>
<li id="item3" >item3</li>
</ul>
<script>
var list = document.getElementById("list");
var item = list.getElementsByTagName("li");
for(var i=0;i<item.length;i++){
(function(i){
item[i].onclick = function(){
alert(item[i].innerHTML);
}
})(i)
}
var node=document.createElement("li");
var textnode=document.createTextNode("item4");
node.appendChild(textnode);
list.appendChild(node);
</script>
点击item1到item3都有事件响应,但是点击item4时,没有事件响应。说明传统的事件绑定无法对动态添加的元素而动态的添加事件。
(B)委托方式
<ul id="list">
<li id="item1" >item1</li>
<li id="item2" >item2</li>
<li id="item3" >item3</li>
</ul>
<script>
var list = document.getElementById("list");
document.addEventListener("click",function(event){
var target = event.target;
if(target.nodeName == "LI"){
alert(target.innerHTML);
}
})
var node=document.createElement("li");
var textnode=document.createTextNode("item4");
node.appendChild(textnode);
list.appendChild(node);
</script>
当点击item4时,item4有事件响应。说明事件委托可以为新添加的DOM元素动态的添加事件。